Samfunnet er gradvis åpnet igjen og vi er tilnærmet kommet tilbake til den normale tilstand etter strenger korona restriksjoner. Tenker på året som har vært, som har vært fylt av usikkerhet, isolasjon og ensomhet. Det ble ikke lett da verden plutselig ble snudde opp ned fra dag til natt uten forvarsel. Uansett om du vil eller ikke, situasjonen tvang deg til å tilpasse deg til den nye tilværelsen i lynfart. Unntatt sosialisering under korona tid, er det virkelig så negativt med en slik ‘breakdown’ når folk ellers har levd i høygir hele tiden.
Jeg har reist til Vestlandet mange ganger. Senest et gjensyn med Atlanterhavsvejen og Geiranger i fjor sommer. Denne gangen tok vi turen til Odda og fjorbyene langs kysten fra Odda til Eidfjord. Avisen har publisert at mange som går land og strand for å ta bilde av Bondhusvatnet, og jeg tenkte. ‘ Å, jeg var for sen å laste opp og skrive om turen. Det var dette vannet vi har nettopp hadde vært og sett på’ Ja. Stedet var kjempevakkert og turstien til vannet var lett å gå på, til og med kan man gå med barnevogn. Det har lagt opp slik at absolutt alle som vil dit, kan gå dit. Vestlandet er verdt å besøke, det er mange fine steder, vakker natur også utenom Bondhusvatnet.
På turen vår til Vestland, ønsket vi også å besøke Fjellhaugvatn. Som mange andre vann på vestlandet er vann en viktig ressurs for vår fornybare kraftproduksjon. Fjellhaugvatnet er en av flere vann som inngår i produksjonen. Når du ser på bildene, ser du ut som om det er “fjære sjø”. Det bildet viser er at det er blitt produsert mye strøm i løpet av vinteren. Derfor er vannet nesten tomt(!) Nå venter vi bare på mye regn til høsten, og mye snø til vinteren, slik at vannet kan fylles opp igjen
